Malinois av Staalhjerte
 

De siste årene har vi sett en rivende utvikling blant de beste, spesielt i FCI-VM.  De beste viser en arbeidsglede og presisjon som vi ikke har sett tidligere. Vi var også på siste WUSV, der var det også en hund som skilte seg ut og viste arbeidsglede og utstrålte trygghet gjennom hele programmet og tok hjem seieren. Favoritten, en flott hund, men som viste refleksreaksjoner på ubehag ved hver kommando, ble henvist til andre plass.


Med nye hunder har vi vært nysgjerrige på hva «hemmeligheten» bak det nivåløftet som har vært blant de beste i FCI VM i det siste.


I FCI VM har det vært de tyske og finske ekvipasjene som har utmerket seg de siste årene. Vi har vært så heldige at vi har fått delta på seminar med de fremste eksponentene for denne utvilkingen, Mia Skogster og Edgar Scherkl. Vi har også kontakt med Peter Scherk og Team Heuwinkl som også skal komme til Norge etterhvert. Det første som slo oss umiddelbart er fokuset på positiv trening. Det at man utelukkende forsterker positiv adferd og ignorerer uønsket adferd gjør at man kan starte treningen målbevisst allerede fra valpen er 7 uker. Slik trening er forsåvidt gammelt nytt, men det har stort sett vært «klikkertanter» som har vært for dårlige hundetrenere som har vært eksponenter for dette. Når dyktige trenere finner teknikker som gjør at man kan få riktig timing med driftssterke hunder og ikke minst presisjon, er dette utvilsomt veien å gå. Når flere og flere dommere etterhvert begynner å se forskjell på hunder som er aktive og selvsikre og hunder som ser aktive ut, men som er reaktive og skaper aktivitet gjennom stress, vil nok deforskjellene i poengsummer bli enda større.

Den andre fellesnevneren var at klikkeren ble tatt frem innimellom, men de går mer og mer tilbake til å bruke stemme og kroppsspråk. På denne måten får man muligheter til å kommunisere med hunden, kan gi den «keep going signal», «tampen brenner» slik at hunden får bekreftet at den adferden den holder på med er riktig, uten at den avbrytes med belønning.

Samtidig legger begge stor vekt på at hundene får være trygge og dominante i leken med eieren, gjerne nesten dominere føreren under leken. Det er også viktig å virkelig leke med hunden. Fører må være inne i leken sammen med hunden, og ikke tenke på neste øvelse, men virkelig leke og kose seg med hunden. Å belønne med hjertet!

Det er også viktig at man i trening har positivt fokus, men man må med driftssterke hunder også bruke positiv straff på uønsket adferd. Det er i den sammenheng viktig å tenke på at med straff forteller man hunden hva den ikke skal gjøre, ikke hva den skal gjøre. Det er derfor svært få tilfeller dette er aktuelt, men det er viktig at slike driftssterke hunder vet når det er stopp.

Det er også like viktig å bruke samme tankegang i bitearbeidet. Mange bruker positiv straff der med driftssterke hunder, men det man gjør er å skape en «safe-spot» i armen. Derfor får mange slipp-problemer, da hunden bare føler seg trygg med armen i munnen. Mange reagerer da med å straffe hunden enda mer, med resultat at hunden i enda større grad søker trygghet i armen.


















Hunder som forstår øvelsene, vil også kunne kjøres høyere i bitearbeidet. Man slipper å «dempe» hundene for å kunne kontrollere dem. Da de lærer adferdskjedene,bit for bit vil de kunne få sterke påvirkninger uten å feile.

Gode gamle Pavlov er også godt fremme i tankegangen, man skal legge vekt på å belønne hundens følelsestilstand som er en refleksreaksjon og kan styres ved klassisk betinging.

Vi har lagt om treningen svært mye nå, og det er veldig gøy å se de treningsmessige resultatene allerede. Edgar viste spesielt at dette slett ikke gir «svake hunder», men selvsikre hunder som virkelig trår til langt hardere i bitearbeid, enn det vi har sett tidligere. Når hunden virkelig forstår hva han skal, er det langt mindre problematisk å kjøre hunden høyere enn med de «gamle» metodene.


En annen ting som slår meg i samtalene med disse menneskene, med verdens beste resultater i verdens tøffeste hundesport, er hvor oppriktige de virker når de forteller hvor glade de er i hundene sine. Noe å tenke på i vår «bruk og kast» sport. Kanskje man må lete frem noe ekte for å nå de stabile og gode resultatene over tid...?


28.02.2010 Erik





http://issuu.com/udpmagazinedigital/docs/udp_diciembre

Artikkel av Edgar Scherkl om apportering.

 

 

Treningssamlinger og nye treningsmetoder i IPO-sporten

Ipo-sporten i utvikling

Det har skjedd veldig mye med nivået i IPO-sporten de senere årene. Avl og nye treningsmetoder har løftet nivået betraktelig.